Hvordan kom denne turen i stand? Vi har vel egentlig lenge snakket om å gjøre noe som familie. Noe spesielt, noe unikt, noe som kunne gi oss erfaringer, opplevelser og minner. Vi ønsket ikke bare en ferie, men å flytte hverdagen vår til en annen del av kloden for en periode. Vi så at dette kunne være et tidspunkt å få det til på, siden Henrik skal begynne på skolen til høsten.
Min arbeidsgiver, Sunnaas sykehus, har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Sykehuset har faktisk en egen Internasjonal avdeling, underlagt Forskningsavdelingen. Det var derfor naturlig å undersøke om det fantes noen innefor Sunnaas’ kontaktnett som kunne ta oss i mot. Ideen om Kina kom raskt på bordet, siden Sunnaas har et samarbeidssykehus i Beijing, CRRC. Dessuten kunne vi jo få med oss OL, og kanskje også komme oss til Lhasa, hvor Sunnaas også har kontakter ved et rehabiliterinssenter. CRRC ble kontatet via leder av forskningsavdelingen på Sunnaas, professor Stanghelle, og de var positive til tanken om å motta en hospitant fra Norge.
Jeg ble så invitert til å delta på "The 2nd Beijing International Forum On Rehabilitation", og i august 2007 reiste jeg sammen med en delegasjon fra Sunnaas og Høgskolen i Oslo til Beijing. På bildet under holder jeg innlegg å konferansen.
"Et hvert godt menneske har gått på den store muren" Mao
Jeg var så tilbake i Beijing i februar 2008, hadde nytt møte med sykehusledelsen og, joda, de ønsket fortsatt å ta oss i mot. Jeg ble så innvilget en utdanningspermisjon fra Sunnaas.
Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å få til hospitering under OL. Sykehuset klarte ikke å skaffe bolig til oss, slik at 3 mnd ble redusert til 1 mnd. Ideen om Lhasa besøk ble også droppet. Jeg undersøkte derfor om det var mulig å få til "noe" i USA under permisjonstiden, og da jeg fikk "napp" både med Mayo Clinic, Rochester, Minnesota og Mount Sinai Hospital, New York City, så vi muligheten for å gjøre dette til en jorda rundt tur. Og slik ble det…
Klar for å dra snart nå!
